Den vertikale og den horisontale dimensjonen representerer det samlede aspektet ved menneskelig bevissthet, ettersom menneskelige sinn/kropp/ånd-komplekser har en mulighet til å knytte seg til den direkte forståelsen av den dypere følelsen av selvet ved hjelp av sin egen frie vilje.
Forståelsen av den horisontale dimensjonen så vel som den vertikale dimensjonen kan forklares i en forenklet versjon slik at den første forståelsen av den horisontale dimensjonen viser til den vanlige bevissthetstilstanden der sinn/kropp/ånd-kompleksene hovedsakelig har opptatte tankeformer, minner og andre typer lydkomplekser som kan være knyttet til fortiden eller fremtiden og sjelden til oppmerksomheten i nåværende øyeblikk.
I denne dimensjonen er entitetene på jordplanetene vanligvis opptatt av det ytre illusjonskomplekset og identifiserer og knytter seg til tankeformer, følelser og sine personlige historier fra fortiden. Dette er den primære dimensjonen som 99.5 % av entitetene på planeten Jorden lever ut fra.
Dette er en dimensjon som er blottet for forbindelsen med den uendelige intelligensen til den ene uendelige Skaperen. Derfor er den horisontale dimensjonen en type eksistens som er blitt normalisert på planeten jorden.
Den vertikale dimensjonen representerer på den annen side et dypere nivå av bevisst evolusjon som er tilgjengelig når entiteter blir i stand til å være fullt til stede i øyeblikket. Tilgangen til den vertikale dimensjonen innebærer å overskride det kontinuerlige tenkesystemet og bli oppmerksom på det nåværende øyeblikket.
Dette muliggjør en sammenkobling med uendelig intelligens og også en sammenkobling med den ene uendelige Skaperens nærvær. Dette gjør det direkte mulig for en forbindelse i den vertikale dimensjonen å oppstå. Videre blir i denne rom/tid-dimensjonen av sinn/kropp/ånd-komplekset sinnskompleksets vanlige mønstre og den vanlige identifikasjonen med tankeformer, så vel som tenkingen om fortidens eller fremtidens rom/tid, lagt bort, noe som gir opphav til en følelse av å være forankret i selvbevissthetens nærvær av værenhet.
Dette er en dimensjon av sinn/kropp/ånd-komplekset som er hinsides deler, der det ikke finnes noen identifikasjon med alder, personlighet og omstendigheter i det ytre illusjonskomplekset, og ganske enkelt værenhetens eksistens er til stede.